Creatur

Facebook og sosiale roller: svirebror og svigermor i samme strøm

-
mange hatter
Desto flere hatter desto mere søl

På TV2.no ligger det intervju med “Jakten på kjærligheten”-deltakeren Siri Anita hvor hun snakker ut om hvor tøft hun har hatt det i tiden etter innspillingen.

– Angrer du på at du ble med i “Jakten på kjærligheten”?

– (…) Alt i alt angrer jeg ikke. Jeg har vært meg selv hele veien og da jeg kan gå med hodet hevet.

Dette med å være seg selv, helst 110%, har vært en gjenganger i det aller meste av reality-TV. Som et mantra har dette blitt gjentatt som en egenskap og et karaktertrekk; å være seg selv helt og fullt. Likevel sitter TV-seerne og å leter etter de genuint ekte øyeblikkene, der denne 110% ekte personen blir enda noen prosent mer ekte i et utbrudd av latter eller sårbarhet.

Kameraene dyrker så dette, og forenkler det inntrykket vi sitter med i sofaen, for at vi lettere skal kunne forholde oss til en helstøpt karakter helt fra de første episodene. I mange situasjoner ender det også med at deltakerene føler de har blitt fremstilt feil gjennom hvordan TV-kanalen har regissert og klippet programmet. De kjenner ikke igjen seg selv.

Rollen som reality-TV deltaker vil jeg tro er anspent, med kameraer som fanger enhver situasjon og med en mengde nye mennesker å forholde seg til, der alle er håndplukket for å skape spenninger og potensielle konflikter. Alt for å skape bra TV. At man likevel er seg selv 110% kan ingen betvile, men likevel vil jeg påstå at man da er 110% seg selv i rollen som reality-TV deltaker.

Hele verden er en scene
hvor menn og kvinner kun er små aktører
som kommer og som går. En enkelt mann
må spille mange roller i sitt liv.

William Sheakspear, fra “Som dere vil ha det

Sentralt i sosiologien (og for så vidt mange samfunnsvitenskapelige fag som psykologi og sosialantropologi) finner man begrepet sosial rolle; hvordan vi som sosiale aktører opptrer forskjellig i ulike sosiale sammenhenger, og hvordan vi spiller forskjellige roller – har på oss forskjellige hatter – avhengig av hvor vi er og hvem vi er sammen med.

Man finner i alle samfunn eksempel på slike ulike roller man innehar, både formelle roller i forhold til yrker, verv og lignende, og mer uformelle roller som gjerne utarter seg forskjellig i forhold til akkurat dette med hvor man er og hvem man er sammen med; foreldrerollen, kompisrollen osv.

Facebook: Én rolle og èn identitet

Facebook baserer seg på at alle har kun én identitet, og retningslinjene er ganske klare på dette fra starten av med setningen “You will not create more than one personal profile” i punkt 4.2 i sin Statement of Rights and Responsibilities.

Et annet sentralt samfunnsvitenskapelig begrep er inkongruens. Dette beskriver situasjoner der man har flere hatter på samtidig som gir en motstridighet eller bristende overenstemmelser mellom forskjellige roller. Et eksempel på dette beskrives av antroplog og professor emeritus Fredrik Barth i boken «Manifestasjon og prosess» hvor han beskriver mannsrollen i Afghanistan slik han observerte dette gjennom sine feltstudier. Der skal mannen vise full underdanighet til sin far og fullstendig makt over sin kone, noe som kan gi en sammenblanding av roller når både mannens far og kone er i samme rom.

Rollene som far, fiende og potensiell arbeidsgiver kan skape en inkongruent situasjon.
Rollene som far, fiende og potensiell arbeidsgiver kan skape en inkongruent situasjon.

I boken “The Facebook Effect” uttaler Mark Zuckerberg, grunnlegger av Facebook, at de har hjulpet folk å komme seg forbi det første hinderet som er å dele privat informasjon, noe de fleste av oss var forsiktige med til å begynne med. Han fortsetter:

“You have one identity. The days of you having a different image for your work friends or co-workers and for the other people you know are probably coming to an end pretty quickly.”

Han fortsetter::

“Having two identities for yourself is an example of a lack of integrity.”

Michael Zimmer, PhD og assisterende professor på School of Information Studies ved University of Wisconsin-Milwaukee, er forskrekket over at Zuckerberg og Facebook kan mene at man mangler integritet hvis man ikke kan tilby en jevn strøm av delt informasjon som er rettet mot alle sine relasjoner fra jobb, famile, fest og fortid. Zimmer peker videre på det faktum at alle individer – i den virkelige verden – til enhver tid administrerer og begrenser sin flyt av informasjon basert på akkurat hvor man er og hvem man er sammen.

Det samme kan man lese om i en av de aller mest annerkjente bøkene innen sosiologi heter “The Presentation of Self in Everyday Life”, som er skrevet av Erving Goffman. I denne boken beskriver Goffman, med utgangspunkt i teaterets begrepsapparat, hvordan alle iscenesetter sitt daglige liv og sine interaksjoner, og hvordan vi alle er «spillere» på en scene med et publikum, og at vi selv kan velge scene og kostyme for hver interaksjon.

Goffman sier videre at hvordan vi definerer situasjonen vi befinner oss i, er sentralt i hvordan vi opptrer sosialt. De sosiale aktørene på Facebook involverer potensielt alle våre bekjentskaper fra skole, jobb, famile og alle mulige andre sosiale scener. Det som da kanskje er i ferd med å skje, ved at vi har blitt mer og mer vante til premisset Facebook tilbyr, og ved å bruke denne sosiale platformen jevnlig, på tvers av generasjoner og kulturer, er at vi har funnet en ny samlet scene. Vi vet at potensielle arbeidsgivere søker oss opp på Facebook, og vi vet at vi har både svirebror og svigermor i samme digitale rom. Kanskje vi ubevisst ufarliggjør, pusser ned og skaper oss en karakter i en ny digital rolle, mer og mer immun mot potensiell inkongruens? Vi er oss selv 110%, men de genuint ekte øyeblikkene kommer kanskje når vi logger av?